Sjongløren

Det var en gang en gutt som var sjonglør. Han hadde øvd i flere år alene, men nå skulle han være med i en troppen. De hadde øvd i flere uker til en forestilling de skulle ha. Gutten sleit veldig med å holde følge med troppen. Han hadde nemlig en hemmelighet. Han hadde en egen takt.

Så kom dagen de skulle ha forestilling, og en stund før forestillingen var det en pause. Gutten gikk utenfor der han trodde at ingen kunne se ham, og øvde for seg selv. Køllene og ballene gikk i luften, i et imponerende tempo og med mange vanskelige elementer. Da kom det en mann som fikk se ham, og han lyste opp da han fikk se han. Gutten ble redd da han så at han hadde blitt oppdaget, men mannen roste han og sa at han måtte passe på talentet sitt.

Så kom tiden for showet, og gutten kastet køller som vanlig helt til solonummeret kom. Da slapp han seg løs, og køllene gikk rundt og rundt, og han fikk en stor applaus.

Etter showet kom mesteren til gutten og spurte: "Hvorfor har ikke du fortalt at du har en egen takt?" Gutten svarte: "Jeg var redd for å miste plassen min!" Da svarte mesteren : "Du mister ikke plassen din, nå har du funnet den!"